bymuseet i bergen museene
| lepramuseet
Den norske leprahistorien er en del av en global historie, om en sykdom som gjennom sitt sterke stigma har ført til utstøtelse og fornedrelse for mange millioner mennesker. Fra omkring 1850 til 1900 var Bergen en internasjonal leprahovedstad, med tre leprasykehus og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa.
Siden tidlig på 1400-tallet har hospitalet hatt sin plass i det bergenske bybildet. Institusjonen har gjennomlevd århundrene med samfunnet omkring, på en måte som en del av det, på en annen måte som en egen by i byen. St. Jørgens Hospital har opplevd både oppgangstider og nedgangstider, berømmelse og glemsel.
I dag er Lepramuseet St. Jørgens Hospital et unikt godt bevart sykehusmiljø fra 1700-tallet og blant de få bevarte leprasykehus i Nord-Europa. St. Jørgens Hospital er også Norges eldste stiftelse og en av Skandinavias eldste sykehusinstitusjoner.
Også en berømt vitenskapelig historie er knyttet til kulturminnet St. Jørgen. Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873 representerte et gjennombrudd for 1800-tallets lepraforskning, og det norske lepraarbeidet har hatt stor internasjonal betydning også på andre felt. Lepramuseet forteller om sykdommen og dens historie i Norge, om livet på hospitalet og de berømte norske bidragene til lepraforskningen.
Stiftelsens arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelse.
I det gamle sykehuset for spedalske formidles Norges berømte leprahistorie.
St. Jørgen er trolig Nord-Europas best bevarte leprasykehus.
G. H. Armauer Hansen (1841-1912), leprabasillens oppdager.
| Telefon: | 55 96 11 55 |
| Adresse: | Kong Oscars gate 59 Postboks 4052 5835 Bergen |
| lepramuseet@bymuseet.no | |
Museet har nå stengt for sesongen, og vil først ha ordinære åpningstider fra neste vår.
Vi tar imot skoleklasser og grupper etter avtale hele året.
