Nyheter / Historien om julekranser

Historien om julekranser

Ved Bymuseets gartner og forpakter på Damsgård Hovedgård, Astrid Matland.

Så ble det plutselig desember og det merkes at det nærmer seg jul. Skulle vi trenge hjelp til julestemningen, samme hva, alt er å få kjøpt. Tilbudene strømmer på. Det er bare å velge og vrake.

Likevel – vi vil lage noe selv – og dette noe kan godt være julekranser. Hjem- og hageblogger, hagelag og hobbyklubber frister med oppskrifter, kurs og verksteder. Kreative forslag til materialvalg fra skog og hage florerer. Både til adventskranser med lys og til dørkranser.

Symbolene er gamle og kjent i mange kulturer; Ringen som symbol på beskyttelse, evigheten og det absolutte i kombinasjon med planter/blomster har i uminnelige tider gitt kranser som symbol på hell, hellighet, fruktbarhet, triumf, status, innvielse, og forbindelse mellom denne verden og den som måtte vente etter døden...

Men dørkranser til jul? Det er en skikk som har blitt mer og mer populær først de siste tiårene. I min oppvekst i et alminnelig småhusnabolag i utkanten av Bergen på 1960- tallet, husker jeg faktisk ikke at dørkranser til jul var vanlig. Kanskje var jeg uoppmerksom, for starten gikk akkurat i det 10-året. Nå er det så vanlig med en krans på ytterdøren til jul at vi kanskje heller legger merke til dører som ikke er pyntet.

Å bruke eviggrønne vekster for å undertrykke vinterens makt, og beskytte seg mot overnaturlige krefter er også en kjent gammel tradisjon. Men vår bruk i dag, av (både juletre og) kranser sies å ha sin opprinnelse fra første halvdel av 1500-tallet i det katolske Syd-Tyskland. Der oppsto skikken med eviggrønne kranser med levende lys i desember. Kransen symboliserte Guds kjærlighet, lysene og det grønne symboliserte livets utholdenhet og lengselen etter våren. Skikken spredte seg videre, først til resten av Tyskland, og på 1800-tallet var den blitt til den adventskransen vi kjenner. Utover 1900-tallet ble adventskransen også tatt i bruk i resten av det kristne Europa. Hos oss har adventskransen i hvert fall vært vanlig i mange hjem siden siste krig.

Kransene, vel og merke uten lys, som etterhvert ble hengt på døren hadde den kristne symbolikken med; kransen som symbol på evigheten minnet om Kristus død, oppstandelse og evig liv. De røde båndene ble brukt som symbol på glede. Tidligere skulle julekransene også helst lages av kristtorn, navnet kristtorn kommer fra tysk og viser til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. Legenden sier at bærene var hvite, men ble farget av Jesus sitt blod.

I dag har den dekorative siden av kransen blitt like viktig som eller viktigere enn symbolet den opprinnelig skulle uttrykke, og vi bruker alle typer eviggrønne planter sammen med andre planter som kransebinderen synes passer med det grønne.

Siden Bymuseets oppstart i 2005 har vi laget vår egen tradisjon; en dag i slutten av november hvert år kommer ansatte og frivillige sammen til kransebinding. Slik får stadig flere dører på de ulike museene i Bymuseet enkle, fine kranser. Først og fremst pyntes museene med førjulsarrangementer, som i år er Gamle Bergen og Hordamuseet.

Vi inviterer publikum til komme i julestemning med julegrantenning på Bergenhus Festning, på førjulsdager i Gamle Bergen og på Hordamuseet. På Damsgård Hovedgård markeres starten på juletiden med at det tennes lys på de fire midterste barlindene i "Herrens hage". Søndag for søndag får trærne lys gjennom adventstdien. Der står de og lyser opp i mørket og gir vakkert gjenskinn i en vinternaken hage.

Andre nyheter

Sykkel-VM i Bymuseet

Få et glimt av folkehavet fra toppen av Rosenkrantztårnet. Hei frem syklistene under fellesstart menn fra plenen foran Damsgård Hovedgård. Opplev flere tusen år gamle arkeologiske skatter på Bryggens Museum. Vær med oss å feire VM!

Sandviksdagene 9. - 10. september 2017

Opplev kulturlivet i Sandviken- kom og bli med! Alle arrangement er gratis denne helgen.
Flere nyheter