Håkonshallen

Hvor selve bygningen er hovedattraksjonen

Håkonshallens historie presenteres ikke gjennom utstillinger, men lar selve bygningen være hovedattraksjonen. Vi anbefaler at du som besøkende lar en av våre omvisere fortelle deg Håkonshallens spennende historie, fra den ble bygget som kongehall og administrasjonssentrum på 1200-tallet, via nedgangstider i senmiddelalderen, gjennom to restaureringer og fram til det nasjonalmonumentet den er i dag. Hallens historie blir satt inn i en kontekst, som både vitner om den lokale betydning gjennom tidene, og knytter den til rikspolitiske hendelser og kontakt med utlandet. Samtidig legges det vekt på å formidle hallens arkitektur og de prinsipper som ble lagt til grunn for restaureringene.

Den store festhallen var middelalderkongenes gildesal, der store møter ble holdt og viktige begivenheter ble feiret. Fra de tre hvelvede rommene i mellometasjen kan riket ha blitt administrert i middelalderen, og trolig var det her at Landslov, Norges første felles lovbok, ble til i 1274.

I senmiddelalderen ble hallen tatt i bruk som lagerbygning for Bergenhus Festning, en funksjon den hadde fram til den ble restaurert i 1880-årene. En liten utstilling i resepsjonsområdet forteller om skadene Håkonshallen ble påført under en eksplosjonsulykke i 1944. Hallen gjennomgikk en ny restaurering før sitt 700-årsjubileum i 1961.

Etter krigen fikk hallen en enkel innredning, slik at den i dag kan brukes til konserter og ved høytidelige anledninger. Den eneste utsmykkingen er tre store tepper som ble vevd til gjenåpningen i 1961.

Vi gjør oppmerksom på at hallen enkelte dager kan være stengt på grunn av arrangementer. Rosenkrantztårnet vil da være åpent istedetfor.