Nyheter / De som driver handel har tatt Bryggen tilbake!

De som driver handel har tatt Bryggen tilbake!

Det mener Knut Høiaas ved Bryggens Museum. Han er en av de som kjenner byens historie aller best, og og ser hvordan den har blitt tydeligere i håndverkerne som nå har slått seg ned i de gamle, julepyntede smauene.

Det er morgen på Bryggen. De skjeve trehusene er pyntet med lenker av lys som skinner om kapp med solen. I veggene sitter historier om handel tilbake til hanseatenes tid, og lukten av gammelt treverk blander seg med nye juletoner. 

Mellom husene åpner det seg en annen verden. Tiden har et annet slag. Julelysene lyser sterkere og de gråbrune treplankene danner bakgrunnen for hengende snøkrystaller, juletrær og granbar. Innenfor de åpne dørene selges innovativt og moderne håndverk, slik som i Bryggens storhetstid.

Forbi bryggehusene åpner museumspedagog Knut Høiaas dørene til Bryggens Museum for å fortelle en historie bergenserne selv kanskje ikke kjenner så godt. En historie som fortsatt preger byen vi kjenner i dag, mange århundrer etter at den startet. 

– Bergenserne er ikke så smålåtne, men jeg føler det er litt underkommunisert hvor viktig Bryggen anses å være i verdenssammenheng, sier Knut og fortsetter: 

– Det er kanskje ikke så mange som vet at Bryggen kom på UNESCOs verdensarvliste det samme året som pyramidene i Egypt og at den fortsatt regnes som et av de tusen viktigste kulturarvstedene i verden. Det representerer noe unikt i europeisk historie og i verdenshistorien. 

Museet er nå åpent frem mot jul og i romjulen, og det gis introduksjoner til utstillingen for de som ønsker det. Bymuseet har for anledningen satt opp teatervandring for barn ute i bryggegangene: “Gaven er borte!”.

 

Alle veier førte til Bergen

Vi går nedover “tidstunellen” i museet  og befinner oss midt i en arkeologisk utgravning, med ruiner fra like etter at byen ble grunnlagt av Olav Kyrre rundt år 1070. Under oss har det sannsynligvis blitt lagret tørrfisk fra nord, før den skulle bli eksportert til utlandet.

På veggene henger objekter som er funnet i grunnen mellom de godt bevarte veggskillene. Keramikk, som ikke ble produsert i Norge i middelalderen, og en oljelampe med tran som var den viktigste belysningen på denne tiden. 

– Ofte hadde oljelampene kors under, som skulle verne mot brann. Og det hadde de grunn til å frykte. Bybrannene gjorde stor skade i det som da var en av Europas største trebyer. 

Men denne historien skal handle om handel. Med utstillingen “Under Jorden” tar Høiaas oss med tilbake til en tid hvor handel og eierskap hadde høyere verdi enn menneskeliv. Og alle sjøveier førte til Bergen, som var en av Nordens største byer.

Kongen, religion og handel gjorde Bergen til by

Kong Håkon Håkonsson hadde gitt Bergen monopol på handel nordfra i middelalderen. Kongen ønsket at nordmenn, og selvsagt han selv, skulle ha en del av den fortjenesten. Tørrfisk stod da for over 80 prosent av handelen her. Den store etterspørselen var religiøst etablert. Den katolske fasten gjorde at man kunne spise fisk, men ikke andre varer. Det gjorde Bergen til en mellomstor by. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn, mjøl, salt, sukker, tøy og jernvarer. Det ble også fraktet inn luksusvarer som silke, glass og krydder fra fjerne land.

Hva er det som overrasker flest når du forteller om historien på Bryggen?

– Jeg tror det må være at det var så internasjonalt. 

Og dette gjaldt ikke bare varene som kom til byen. For mellom smauene kunne man høre tysk, dansk, nederlandsk og engelsk. Faktisk var opptil 30 prosent av innbyggerne opprinnelig fra et annet land. I dette kulturmøtet forenklet bergenserne språket, og er mest sannsynlig grunnen til at bergensdialekten bare har to grammatiske kjønn.  

På denne tiden regner man med at halvparten av de som bodde i byer i Norge bodde i Bergen. Det var den eneste skikkelige byen i Norge, og blant Nordens største. 

Den største runesamlingen i verden

Det meste av det vi vet om middelalderen er gravd ut fra bakken. Flere hundretusenvis av gjenstander. Og det som gir oss et mest direkte innsyn i livet da er runepinnene. Runepinnene var en hverdagslig kommunikasjonsform, her gjerne skrevet på norrøn bergensdialekt. En av dem er sendt fra Tore Fager som unnskyldte seg overfor kompanjong Havgrim at han ikke hadde fått tak i varene han hadde lovet, så han ikke skulle få bank da han kom frem til Bergen.

Runepinnene er virkelig blant de store skattene fra utgravingen av Bryggen. Hele ti prosent av alle runeinnskrifter som er funnet i verden befinner seg her på museet, og det gjør det til den klart største runesamlingen i verden. Runene ble blant annet brukt til å sende beskjeder, og markere eiendom av handelsvarer. Og nettopp dette hadde stor verdi, forklarer Høiaas.

– Dersom jeg skrev på en rune at denne tilhører Knut og hang den på en tønne med øl, kunne jeg bare latt den stå og regnet med at den stod der da jeg kom tilbake. 

For tyveri var en av de groveste forbrytelsene, og dersom man ble tatt for andre gang måtte man bøte med livet.

– Det sier noe om hvor viktig det var med handel. I en by som har med varehandel å gjøre, er det å beskytte handelen å beskytte selve eksistensgrunnlaget til byen.

Mellom slutten av 1500-tallet og de neste 200-årene vokste byen Bergen nesten ikke. Og på midten av 1700-tallet ble det hanseatiske kontoret på Bryggen nedlagt. 

Gi hele byens historie i julegave: Kjøp årskort til Bymuseet! 

 

Spesialistene er tilbake på Bryggen

Men historien om hanseatene og handelen på Bryggen er fremdeles en levende del av byen. Med Bryggens inntog på UNESCOs verdensarvliste i 1979 ble den et attraktivt turistmål, og handelen i området har vært tilpasset etterspørselen. Etter tiår med turistfokus har nå håndverkerne tatt tilbake de skjeve husene, og historien har på et vis vendt tilbake. 

– Jeg syns Bryggen har lykkes mer enn mange andre slike steder. Det har blitt et sted hvor du kan kjøpe ordentlige varer. Butikkene på Bryggen og kunstnerne der har fått en helt annen kvalitet enn andre typiske turiststeder. Det var en turistfelle for ikke så lenge siden, og jeg tror det må fortelles at det ikke er det lengre. De som driver næring på Bryggen nå har på en måte tatt tilbake Bryggen, mener Høiaas. 

For mellom smauene på Bryggen har det vokst frem et miljø med nisjebutikker, illustratører, kunstnere, gullsmeder og andre håndverkere som man ikke finner maken til noe annet sted i byen. 

– Det er utrolig spennende å se alle nisjebutikkene som har vokst frem, sier Annelie Hanf, som opprinnelig kommer fra Tyskland. 

Hun er opptatt av å bevare et levende sentrum, og håper bergenserne blir flinkere til å oppdage byen sin. 

– Vi må alle gjøre en innsats for å bevare butikkene og spisestedene. Om noen år kan det være for seint, og vi sitter kanskje igjen med et sentrum uten sjel, sier Hanf. 

 

Norske produsenter og små leverandører

Selv står hun innenfor den skeive døren til Audhild Viken. Som butikksjef har hun sammen med de andre butikkene på Bryggen kjent de brutale følgene av koronapandemien. De har kjempet tilbake med et økt fokus på norske produsenter og små leverandører, og har pakket bort de typiske turistproduktene.

– Vi retter oss i mye større grad mot nordmenn og bergensere nå. Vi fokuserer på bærekraft, og produkter med minimalt med emballasje, sier hun og viser frem noen av sine favoritter. Det er bøker og kalender fra Tiny Bergen, retro julepynt, ullklær fra Lillelam, og såpe fra Fitjar. 

Butikken har vært gjennom en stor omstilling, og tilpasset seg den nye virkeligheten. Nå frem mot jul tilbys hjemkjøring av varer fra Audhild Viken-butikkene, og dersom noen ønsker årskort fra Bymuseet kan det leveres samtidig. 

 

Jul hele året

To dører lengre borte slutter glitteret på julekulene aldri å skinne. Når man vandrer gjennom de tre etasjene, blant nostalgiske julefigurer, håndmalte glasskuler og sjarmerende nisser, kan man ikke hjelpe for å komme i julestemning. Og etter 12 år i Julehuset er butikksjef Yanne Bazin fortsatt ikke lei. 

Det sjarmerende huset på enden av rekken er en del av manges førjulstradisjon. 

– Her kommer familier gjerne hvert år for å kjøpe en ny kule til juletreet. Barna velger seg ut en figur og mange kjøper også julepynt til sine kjære. 

– Hva kjøper bergenserne mest av?

– Julekuler, gjerne med Bryggen som motiv, sier hun og forteller at Julehuset nettopp har åpnet egen nettbutikk.

 

Designsamarbeid i museumsbutikken

Tilbake på museet har julen også sneket seg inn i vinduene og i museumsbutikken. Fokuset på bærekraft og lokale produsenter har også etablert seg godt her, og det er ikke plass til verken troll eller plast-suvenirer. Bymuseet har siden 2016 samarbeidet med bergenske  UND om design og utvikling av egne produktserier til sine butikker.  

– Produktene skulle være relevante i forhold til utstillingen. De skulle ha høy kvalitet, være estetisk pene og ikke bare være skapfyll. For oss har det vært viktig å lage produkt som vi faktisk har lyst til å kjøpe selv, sier Charlotte Larsen, som er daglig leder og partner i UND. Hun er veldig stolt og takknemlig over samarbeidet med Bymuseet.

Audhild Viken-konsernet, som eier flere av butikkene på Bryggen, har bistått UND med innsikt om hvilke varegruppene som er de mest populære blant de som besøker Bryggen.  

 

Hele byens historie i julegave

I tillegg til produkter som er utviklet i samarbeid med UND finner man replika av gjenstandene fra utstillingen, bøker og i ukene fremover også julepynt i hyllene.

– Vi har noe for alle. Både for de som er interesserte i middelalderen og bergenshistorien, og for de som er på utkikk etter lokalt design og unike gaver, sier butikksjef Katrine Lokøy. Men hun er ikke i tvil om hva som er hennes beste julegavetips: Årskort til Bymuseet

– Dette er den ultimate gaven til de som har alt, spesielt de som er kulturinteresserte. Nå når folk ikke kan reise så mye er det en fin måte å bruke byen på. Bymuseets årskort gir fri adgang til varierte museumsopplevelser: omvisninger i historiske bygninger, utstillinger, foredrag, byvandringer og teatervandringer. Årskortet koster ordinært 1000 kroner, og de med BT Fordel får det for 800 kroner, forteller hun. 

Sammen med naboene i Julehuset og i Audhild Viken-butikken noen steinkast unna håper gjengen på Bryggens museum at Bryggen og alle tilbudene her skal få en større del av folks bevissthet, både nå i juleforberedelsene, men også ellers i året. Og blant alt som nå finnes i og mellom de skjeve husene, skal det godt gjøres å ikke finne både julestemning og noe til alle på listen. 

 

 

Andre nyheter

Ledig stilling som tømrer

Vi søker tømrer med fagbrev til 100 % fast stilling. Søknadsfrist 22. mars 2021. Tiltredelse snarest.
Flere nyheter