Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager

Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) oppdaget lepraens årsak, leprabasillen, i 1873. Dette var første gang en mikroorganisme ble beskrevet som årsak til en kronisk sykdom. Oppdagelsen har fremdeles stor symbolverdi i land hvor lepra ennå representerer et helseproblem.

Armauer Hansen begynte som lege ved de bergenske leprasykehusene i 1868. Han skal allerede fra starten av ha hevdet at sykdommen trolig skyldtes en bakterie, men det var til da aldri påvist at en slik mikroorganisme skulle kunne forårsake en kronisk sykdom som spedalskhet. 28. februar 1873 mente han selv å ha oppdaget et smittestoff i prøver fra pasienter i Bergen. I 1874 publiserte Hansen sine funn i Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik.Oppdagelsen var en pionerbedrift, og baserte seg både på mikrobiologiske og epidemiologiske studier. Ikke minst hadde Armauer Hansen studert det norske lepraregisteret, der alle pasientene i landet var registrert.

Oppdagelsen bidro til at en sykdom som i alle kulturer og til alle tider hadde vært preget av stigmatiserende mytologi, ble et vitenskapelig og medisinsk anliggende. Derfor har Hansen blitt et symbol på det moderne og humanistiske lepraarbeidet, særlig i mange ikke-europeiske land. Ingen nordmann er avbildet på så mange utenlandske frimerker som ham, og det finnes Hansen-monumenter i flere verdensdeler.

Bergen Offentlige Bibliotek har laget en nettutstilling om Armauer Hansen, der det finnes en fyldigere biografi og også en omfattende bibliografi som viser bredden i Armauer Hansens faglige virke.