Levekår, byggeskikk og håndverk i Bergen 1700-1900

Gamle Bergen kan bidra med kunnskap innen mange fagfelt; historie og samfunnsfag, bygg-/tømrerfag, helse og oppvekst, design og håndverk.

Et besøk på Gamle Bergen museum gir en unik anledning til å bli bedre kjent med hvordan våre forfedre og tidligere generasjoner levde i Norge og i Bergen by mellom ca. 1700 og 1930. Gamle Bergen museum er landets eneste byhistoriske friluftsmuseum og gir ramme og kulisser til fortellingene om hvilke vilkår mennesker levde under i byen, herskap som tjenere, arbeidere som kvinner og barn. Friluftsmuseet rommer mer enn 50 hus fra 1700-1900. De fleste er flyttet fra sentrum av byen og til museet etter 2.verdenskrig for å bli tatt vare på herfra. På området dominerer også det opprinnelige lyststedet «Elsesro» fra 1784 og den tilhørende engelske parken.

Et besøk på gamle Bergen museum kan inneholde kombinasjon av omvisning, forestilling og aktiviteter. Lengden kan variere fra mellom en time til to, avhengig av ønske. Det er mulig å spise medbrakt lunsj på museet. Nedenfor finner du eksempler relevans for ulike på fagområder.

For tilrettelegging av besøk og bestilling ta kontakt med formidler Berit Eggen Solstad bersol@bymuseet.no tlf 40 637192 eller formidler Lars Voss Sørhus larvos@bymuseet.no tlf. 95 895595.

Du kan lese mer om Gamle Bergen Museum her.

Historie og samfunnsfag: Museet formidler en viktig periode i overgangen mellom det før-industrielle og det industrielle Norge. Dyktige museumsskuespillere, i historiske kostymer og karakterspill åpner dørene til særlig tre årstall: stiftamsskriveren, hans familie og hjem i 1826, kjøpmannsfamilien og deres hjem i 1886, og kolonialhandleren og hans butikk fra 1926. På nært hold kan vi studere de tydelige kontrastene og utviklingen i tid som finner sted i en periode med store samfunnsendringer.

Byggfag/tømrer: Husene som er flyttet til Gamle Bergen viser et tverrsnitt av den bergenske byggeskikken fra begynnelsen av 1700-tallet og frem til midten av 1800-tallet. Denne avgrensningen er ikke tilfeldig: den store bybrannen i 1702 raserte 80 % av byen. Ytterst få trehus er bevart fra tiden før 1702. Selv om tidsrommet 1700-1850 er en lang periode, var hovedtrekkene i den bergenske byggeskikken ganske konstante i denne perioden. Det bidrar også til å gi Gamle Bergen museum et enhetlig preg. Ved midten av 1800-tallet gikk Bergen inn i en voldsom vekst- og utviklingsfase, som førte til at arkitekturen gjennomgikk store endringer, og mistet mange av de særtrekk som hadde vært karakteristiske gjennom lang tid.

Helse- og oppvekst: Det har skjedd store endringer i levekår og helsetilstand gjennom historien, ikke minst de siste 150 årene. På Gamle Bergen kan en lære om hvordan folk levde og forholdt seg til sykdom og helse, tro og overtro, mat og husstell, dannelse og utdannelse. Forskjellene var store mellom fattig og rik, arbeider- og borgerklasse, og en klassereise kunne være en svært krevende øvelse. På museet kan vi komme tett på historiens gang og se hvordan byen endret karakter og størrelse på relativt kort tid.

Design og håndverk: Våre samlinger kan vise stor bredde av gjenstander og interiører fra ulike stilepoker. Vi kan også vise eksempler på verkstedene til flere tradisjonelle håndverkere: bakerens, blikkenslagerens, barberens, boktrykkerens, urmakerens, frisørens og fotografens.