I nær tilknytning til Håkonshallen ligger Rosenkrantztårnet, som regnes som det viktigste renessansemonumentet i Norge. Deler av tårnet er fra 1270-årene, men er påbygget flere ganger som forsvarsverk og som maktdemonstrasjon overfor egenrådige hanseatiske handelsmenn. Gjennom smale, dunkle trappeganger kan man klatre helt opp på taket, hvor utsikten over byen, havnen og Bergenhus fortsatt er imponerende.

Tårnet var residensen til Kong Eirik Magnusson fram til han døde i 1299. Han var den siste kongen med sete i Bergen. Senere fikk tårnet mindre godt stilte beboere – i kjelleren ligger det beryktede fangehullet, som antagelig var i bruk fra slutten av 1400-tallet til et stykke ut på 1800-tallet.

Rosenkrantztårnet slik vi kjenner det i dag ble bygd som et kombinert forsvars- og residenstårn på fem etasjer av lensherren Erik Rosenkrantz. Det er første gang avbildet på Scholeus-stikket fra rundt 1580. Arbeidet ble utført av skotske murmestere og steinhoggere i 1560-årene, og det ferdige bygget fikk mange fellestrekk med befestede skotske tårnhus i samtiden. To eldre anlegg ble bygget inn i tårnet; kong Magnus Lagabøters kastell – den opprinnelige festningen fra omkring 1270 – og Jørgen Hanssøns forverk fra rundt 1520. Dette har gitt tårnet en eiendommelig grunnplan og romordning med blant annet forskyvninger i etasjehøyden. Med sin strategiske plassering i sørfløyen, og under skiftende takformer har tårnet vært en hjørnestein i borgsystemet på Bergenhus festning.

På søndager og i sommersesongen kan man delta på omvisninger som omfatter både Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.